Marie og Mariannes reisenytt!

2006-06-08T15:25:00.000+02:00

Da har vi landet (i hvertfall rent fysisk) og vi er glade for det. Spesielt etter at denne beskjeden kom over høytaleren på flyet, før vi landet i Paris: "nå må dere gi en stor applaus til piloten på 27 år som idag hadde sin første flytur!" Da kom Marie med denne uttalelsen: "vi må jo vente med det til vi ser om vi lander." Ja, det er godt for alt man ikke vet. Turen gikk uansett veldig bra. Deilig å være hjemme igjen!

Vi vil med dette takke for alle som har fulgt med oss underveis og for alle som har bedt for oss!
Oh yeah.

Og til alle som har tid, lyst og anledning til å komme til Østby, tirsdag den 13 juni, så vil det være åpent hus med en liten presentasjon av turen vår. Og du skal ikke se bort i fra at mor Østby også steller i stand noe å bite i. Vær velkommen!

Vi gleder oss til å se dere alle igjen:)

2006-06-08T14:35:00.000+02:00

Noen bilder fra de siste ukene våre!

Utsikt over Paraty

Vår favorittstrand

Solnedgang på Ilha Grande

Rio de Janeiro

To blide jenter på vei hjem

Velkomestkomiteen vår på "Gardis"

2006-06-06T13:06:00.000+02:00

Så var eventyret over!

Etter å ha:

- vært på reise i 14 uker, nærmere bestemt 126 dager
- vært innom 8 land, overnatta i 7 og reist i 6 av dem - Cuba, Guatemala, Nicaragua, Costa Rica, Panama og Brasil
- overnatta på 22 forskjellige steder
- hatt utallige timer på fly og buss
- møtt masse bra folk (og noen litt rare:)
- sett mange kule unorske dyr
- unngått allskens trøbbel og tyverier
- og ikke minst fått noen nye perspektiver

...vender vi i dag tilbake til vårt moderland!

snakkas

2006-06-04T02:06:00.000+02:00

Back in Rio!

Det ble ikke noe av snorklinga vi hadde gleda oss så mye til...regnet satt en pen stopper for det! Sånn kan det gå. Men vi hadde til gjengjeld en meget morsom opplevelse på øya før vi dro:

Vi fant oss en fin restaurant for å innta kveldens matrasjon og satt oss godt tilrette. Valget falt på pizza, som to gutter satt i sving med å lage. Vi smilte og fulgte med på laginga. Pizzan smakte veldig godt, så vi smilte litt til og viste de tommel opp. I ettertid ser vi at dette muligens ble oppfattet en smule i feil retning. Og vi som bare prøvde å være hyggelige!!

Dagen etter tråkket vi virkelig i salaten. Marianne var en smule omtåket og i jakten på ettertrengt vann, havna vi sannelig på samme restaurant uten å tenke noe nærmere på det. Vi skjønte snart at dette var innertier for gutta, da en annen kelner prata med oss på vegne av dem. De måtte jo stå å lage pizza, men smilte pent mens kameraten spurte oss om vi ville gå ut med dem på kvelden. Nei, sa vi og borte ble han. Så dukket en annen opp og spurte hvilket land vi var fra. Da svaret kom, var han kjapp i replikken: "hva skjer a, bagera?" Han hadde visst nok en venn fra Norge. Uten at vi riktig skjønte sammenhengen gav en tredje kelner en lapp til Marie, på vegne av pizzabaker´n hvor det stod: du er veldig pen, jeg vil kysse deg! Da var var vi allerede på vei ut av døra, mens vi prøvde å forstå hvordan de hadde fått til dette. Det får bli en gåte! Så hadde vi nok en god grunn til å komme oss vekk derfra, i tillegg til regnet. En god historie er det i allefall!

Da var det tre dager igjen:)

2006-06-01T02:35:00.000+02:00

Ilha Grande - den store øya-

Så var vi på en øy utafor Rio. Kom hit i går. Her er det strender og sol det går i og vi bor på et posada rett ved stranda. Bare for å nyte varmen mest mulig før vi reiser hjem. Deilig å våkne til bølgesus!! I dag tok vi turen til en av Brasils fineste strender. Fineste vi har sett på turen affal. Sanden var så fin at den knitret når vi tasset avgårde, akkurat som nysnø. Og hvit var den også! Så vi var der noen timer før vi satte oss på båten på vei hjem igjen. Og jammen meg ble vi sittende siden av to norske og overraskende nok hadde vi felles kjente! Det viste seg at jenta er tante til Maries tremenninger. Og ho hadde attpåtil jobbet med det samme gatebarnprosjektet som oss for tre år siden. Kom ikke her å si at verden er stor altså! Morosamt:)

Vi blir her til lørdag da vi drar tilbake til Rio! I morgen skal vi ut å snorkle. Jippi!

Hilsen strandløva og badenymfa.

2006-05-28T22:08:00.000+02:00

17. mai, nyttårsaften og "Momarke´n" på en gang!

Jepps, det er sånn vi har hatt det de siste dagene. Katolikkene har nemlig en festival gående her i Paraty i disse dager. Det er liv og røre fra morgen til kveld. Fra tidlig morgen, til sene kvelden, rettere sagt. Her om dagen våknet vi opp til noe vi trodde var en skikkelig skuddavveksling. Vi hadde fått med oss at det skulle være festivalstart den dagen, men når man har bodd over fem uker nær et slumområde (i Belo Horizonte) og klokka er 6 på morgenen, greier man ikke å tenke så mye lenger! Men med tid og stunder skjønte vi at det bare var fyrverkeri. Sikkert fint, men de kunne godt ha drøya den et par timer. Ellers er det stadige parader med korps og faner - rett utafor vinduet vårt, så vi får tatt del på vår, lille måte ved å synge 17. mai sanger (som låter så pent til korpsmusikk...) På kveldene er det også diverse arrangementer. I går var det konsert med et mindre bra band, men trevlig er det, i og med at så og si alle folka her i byen er utadørs for å få med seg det som skjer. Rundt omkring er det masse småsjapper hvor de selger alt man egentlig ikke trenger til en rimelig penge.

Sånn utenom det har vi dratt god nytte av sola de siste dagene. En dag med båttur, en dag på stranda og enda en dag på stranda:) Håper å kunne spare opp en gyllen farge til vi skal himmat. Så får vi sjå hvordan det går!

2006-05-25T20:57:00.000+02:00

Hei igjen!

Da var vi i byen Paraty. Et koselig lite sted med brostein i gatene og hvor bilene ikke har lov til å kjøre. Deilig å komme seg litt unna storbyen og slippe støy til alle døgnets tider. Bor på et fint, lite posada hvor vi betaler halvparten så lite som i Rio! Ikke dumt det. Ellers er det noen fine strender og øyer utover i havgapet her som vi har tenkt å sjekke ut, bare skyene forsvinner. I går kveld gikk vi på en trivelig kafe og koste oss med kaffe & kakao, med Nora Jones syngende i bakgrunnen! Ja, vi koser oss...men har samtidig begynt å telle ned dagene til hjemreisa. Nå er det bare 13 dager igjen. Gleder oss til å treffe kjente og kjære igjen!

Talas:)

2006-05-24T00:32:00.000+02:00

Marianne er en smule mindre enn statuen ja!

Utsikt over Rio en litt skyat dag. Ser dere den lille toppen til venstre i bildet? Planen er å ta turen opp dit en dag. Sukkertoppen heter den!

2006-05-23T15:57:00.000+02:00

Oioioi, som det regner!

Ja, i dag pøser det ned, men heldigvis har vi hatt et par dager med sol og varme. Har vært litt på stranda, sjekka ut vareutvalget her (les shoppa) og besøkt Jesus (statuen altså.) En annen morsom ting er at venninna til Marie fra videregående bor fem min. fra hostellet vårt. Så vi tok en tur innom der i går og skal ut å spise middag med ho i kveld. Trivelig!

Vi planlegger å ta turen til et koselig, lite sted i morgen, som ligger fire timer fra Rio. Håper at sola glimter til igjen, så det er mulig å bevege seg utendørs. Tror det er meldt fint fremover, så det blir nok bra!

2006-05-20T15:46:00.000+02:00

Vi har ankommet Rio!

Denne gangen kjørte vi med 1.klasses buss, noe som var en smule bedre enn den noget ustabile bussturen til Belo. Nå bor vi på et hostel i bydelen, Ipanema, som er et av de rike strøkene og med gåavstand fra stranda. Tenker å sjekke ut trøkket der i dag.

Ellers merker vi at det er litt rart å bare "være på ferie igjen." Etter å ha jobbet med gatebarn og brukt tida på noe nyttig, føles det litt rart å bare skulle nyte sol og varme. Et aldri så lite kultursjokk! Men det blir sikkert deilig, bare vi får landet litt mer.

Til informasjon skriver vi i dag vår hundrede reisedag. Det skal feires, hehe:)

- snakkes

2006-05-18T23:18:00.000+02:00

Man får ikke mere moro enn man lager selv...

Bare for å gjøre litt mer ut av det å vente på bussen, enn det å sitte stille og titte ut i lufta, begynte vi her om dagen å lage forskjellig stemmer. Barne-tv stemme, åpen post-stemme og andre typer stemmer. Hadde det i grunn veldig moro, men lite ante vi om at det var flere som dro nytte av vår lille morsomhet. Plutselig hørte vi latter bak oss og der stod ei dame og lo av disse rare lydene. "Hvilket språk er dette,?" var spørsmålet vi fikk. "Norsk," svarte vi. Og ho lo enda mer, lite anende om at dette var en smule tilgjort. Og ikke nok med det. Da ho forstod at vi også snakket engelsk, satte ho i å synge av full hals, Toni Braxon "unbreak my heart" med en forbausende flott stemme. Og vi sang med. På busstoppen. Med masse tilhørere. Er man glad i oppmerksomhet? Jada!

Men kvelden toppet seg totalt, da vi kom inn døra og fikk øye på en diger rotte på kjøkkenet. Hylende prøvde vi å søke dekning på et høyere nivå enn gulvet. Men innen vi hadde kommet oss dit, hadde rotta plassert seg pent i et hjørne..akkurat som vi ikke kunne se den! Nei, du, den gikk vi ikke på. Men siden den hadde inntatt et litt roligere lynne, var vi trygge nok til å finne frem videokameraet for å få krabaten på film. Men en av gutta her hadde en litt annen plan og begynte å banke i gulvet med et kosteskaft. Noe som fikk fart på rotta. Løpende ut av sitt skjulested, med gutten løpende etter, ble dette et spennende drama. Det gikk slag i slag, bokstavelig talt. Og snart lå rotta dau på gulvet. Fysj og føy for et syn. Men med en rotte mindre i huset, fortjener Alexander all heder og ære for tapper innsats med kosteskaft!

Fra spøk til side, så er det faktisk med litt vemod at vi i morgen drar herfra. Vi har fått så mange gode venner og opplevd så mange sterke møter med folk på gata. Blir rart å ikke skulle treffe de mer! I dag hadde vi vårt siste familiebesøk hos fem søsken som var fra 14-24 år. Trist å se at de allerede hadde mistet mye av hjernens funksjon og virke, p.g.a tynner. Vi spilte gitar og sang "You are the Lord," som Marianne har skrevet. Var noen som oversatte slik at de skjønte hva sangen handler om. Tror de likte det!

Da venter hamburgermiddagen på oss. Vi snakkes i Rio:)

2006-05-16T21:21:00.000+02:00

Først av alt, nå har vi funnet ut den "hemmelige" koden for å skrive æ, ø, å. Bedre sent enn aldri. Takk for tips fra Tuva!

Dagen i dag...
Startet tidlig. Faktisk så tidlig som 6.30. Vi hadde blitt hyret til å steke pannekaker til frokost til ære for ei dame som hadde bursdag her idag. 1 1/5 time senere var oppdraget fullført og festen kunne begynne!
Med magen full av pannekaker, dro vi avgårde for å besøke en famile 1 times kjøretur unna. Etter utallige svinger og mange bratte bakker, kom vi omsider fram til huset vi skulle til. Men, neida...der var det ingen mennesker å se, bare mange hunder å høre. Jaja, så var det å kjøre 1 time tilbake igjen. Det var jo uansett en tur!"
"Hjemme" stod dagsrasjonen med ris og bønner og ventet på oss. Forunderlig nok, smakte det godt i dag og. Med ny energi i skrotten la vi i vei til et nytt familiebesøk, denne gangen med buss. Etter 1 time kom vi fram til et slumområde, men siden ingen visste akkurat hvor huset var, måtte vi begynne å lete. Og for å si det sånn, så står husene ganske tett i slike strøk. Etter å ha gått en stund, passert flere litt "mistenkelige" personer (les: narkolangere) og ikke funnet hus nr. 19, vendte vi nok en gang nesen hjemover. Vi ble fortalt at det ikke er så lurt å spankulere rundt uten tilsynelatende mål og mening. Det var vi i grunn enig i.
Kvelden skal tilbringes på en bedre restaurant, som en slags avslutning på oppholdet vårt her. (Fredag drar vi videre til Rio de Janerio)

Dagen i morgen...
Skal vi synge alle 17. mai sanger vi kommer i hu, spise is og nyte den siste melkesjokoladen som ligger godt bevart på bunnen av sekken. Vi pratet også på å gå i tog med fane og greier, men med to personer ble vi vel enige om at det ikke blir fullt så stemningsfullt. Vi får sjå.

Hipp, hipp hurra!

2006-05-11T23:39:00.000+02:00

Lök, pannekaker og sang!

I dag ble vi satt til ä skrelle lök i over to timer. Ganske artig i grunn helt til löken begynte ä trenge under huden. Det svei du. En motaksjon med klor-behandling ble iverksatt...for ä fä roa ned den sterke lukta. Hjalp jo til en viss grad, men löklukt og klorlukt lukter ikke akkurat blomster, for ä si det sänn!

Sä fikk vi sä utrolig lyst pä pannekaker, sä som sä mange ganger för tok vi initiativ til ä lage meddag. Det ble satt stor pris pä av resten av gjengen og pannekakene gled ned pä höykant. Attpä til fikk vi gjort et pannekakestunt med ä kaste pannekaker opp i lufta, fra en panne til en annen. Dere kan fä se det pä film senere!

Ellers har vi funnet ut at mange av de kjente salmene synges over hele verden. I dag sang vi Salige visshet pä fem spräk, henholdsvis: norsk, spansk, portugisik, koreansk og nederlandsk. Og nydelig lät det.

2006-05-07T19:25:00.000+02:00

Vi gleder oss pä vegne av dere der hjemme som kan nyte sommertemperaturer. Ja, nä när dere tar oss igjen skjönner vi at det snart er pä tide ä komme hjem. Hendig med det at vi fär dratt säpass stor nytte av sola i är!

I dag, söndag har vi hatt en liten planleggingsdag, lagt hodene i blöt og prövd ä utarbeide en slagplan for de to siste ukene vi skal tilbringe rundt Rio. Siden prisene er ganske stive pä overnatting og i grunn alt annet ogsä, fant vi ut at det var lurt ä planlegge litt. (Til nä har vi nesten tatt alt pä sparket og sett an ting underveis. Du og du saa deilig det er og!) I tillegg tok vi en titt pä regnskapet og satt opp et budsjett for de siste ukene. Er i grunn lenge siden vi gjorde det, sä vi var litt usikre pä hvor vi var i terrenget. Men vi kan meddele at det ser veldig lovende ut. (Ökonomiansvarlig vil rette en stor takk til pappa, Kjell som har bidratt til mye laerdom pä omrädet -(Ü)-)

Sä vil vi önske alle väre lesere en riktig fin dag og en god uke!

PS! Kommentarer, innspill, gullkorn, vitser, oppdateringer, nyheter, hverdagsepisoder og annet morsomt mottas med stor takk...

2006-05-06T12:09:00.000+02:00

I dag er det nöyaktig 1 mnd. til vi vender snuten hjem til Norge!

Vi gleder oss til det. Samtidig har vi det veldig bra her i Brasil og vi opplever mye. De siste dagene har vi mala vinduskarmer og andre särt trengte flater. Det "festlige" er vinduskarmene befinner seg bak gitter, saa vi mä derfor putte hända gjennom det för malinga kan lande pä rett sted. Moro er det i hvertfall ä gjöre litt praktisk arbeid og!

Ellers hadde vi en ganske inntrykksfull tur ut pä gata i gär kveld. Först gikk vi til det samme stedet vi gikk forrige fredag. Der traff vi mange av de samme folka og vi fikk snakket litt med de. Deretter gikk vi til "the red light disrict," der det florerer av prostitusjon. En menighet vi samarbeider med har evangelisering og lovsang der hver fredag. Vi kom dit for aa bli kjent med stedet, og be for alle jentene som selger kroppen sin og mennene som gaar inn og ut av husene. Taarene pressa paa da vi fikk hoere at den vanlige prisen er 9-15 kr, og noen tar bare 3 kr. Vi vet at INGEN vil egentlig gjoere dette, men at de av en eller annen grunn er i en situasjon i livet der de foeler at dette er noedvendig for aa klare seg. Disse jentene, noen helt ned i 14 aar alderen, trenger aa faa se hvilken verdighet og verdi de har i Gud. Og de trenger at noen gir dem muligheter til aa komme seg ut av denne forferdelige maaten aa leve paa. Vi fikk hoere om et sterkt vitnesbyrd som ble gitt paa kvinnedagen, 8.mars. Da var mange menigheter samlet i denne gata, og en eks.prostituert giftet seg med en mann fra en menighet hun gikk i. Presten talte over teksten der Jesus moeter kvinnen ved broennen. Hun hadde hatt 7 menn, men da hun moette Jesus ble livet hennes forandret. Maatte det skje med disse jentene ogsaa!

2006-05-05T21:45:00.000+02:00

Sola skin i Belo Horizonte

Her besöker vi en gjeng som bor under en bro...de er glade for ä fä besök!

2006-05-04T17:03:00.000+02:00

Bakeprosjekt...

Ris og bönner er i grunn veldig godt. Sunt og billig er det og...vi vurderer ä innföre dette i väre norske matvaner:) Men innimellom frister det med noe ekstra godt. I gär fikk vi helt abstineser pä skikkelig gjaerbakst. Sä vi tok en tur pä det lokale supermarkedet og sjekka ut vareutvalget. Til vär store skuffelse var det ikke mulighet for ä fä tak i gjaer. Der rök kanelbollene som vi hadde sä lyst pä! Men vi mätte jo pröve ä lage noe likevel, sä vi fant en ferdigblanding som vi trodde skulle bli boller. Men den gang ei. Man kan jo aldri vite med den portugisien (eller hvordan man skriver det!) Blandingen skulle bli noe kakelignende som skulle friteres i olje. (De friterer ALT i olje her...) Men olje vi ikke like, sä vi dötta röra inn i ovnen. Og jajamen ble det en deilig kake. Og alle fikk smake! Ja, vi koser oss, men gleder oss veldig til nybakte kanelsnurrer när vi kommer hjem. Sä har vi fätt gitt det hintet, hehe.

2006-04-30T03:22:00.000+02:00

Gate i slumämrädet

Marianne er klar til klovne-dyst

Barna fölger nye med när Marie bläser opp ballongen...som Marianne senere sprekker. Heldigvis fikk hun be om tilgivelse og gitt Marie enn ny ballong. Da ble Marie glad igjen!

Ä, du som vi koser oss pä restaurant

2006-04-30T00:58:00.000+02:00

Fredag kveld tok vi bena fatt. Og ut i gata bar det...

...med mäl om ä treffe de som "lever livet" der. Man föler seg i grunn ikke saa höy i hatten när man gär der som en bleik nordkvinne med lite innblikk i hva gatelivet egentlig handler om. Men heldigvis er UiO folka anerkjent i miljöet og blir ikke minst satt stor pris pä. De jobber for ä faa kontakt med folk og siden prove ä hjelpe de som vil ut av gjörma. Ja, det er det beste bildet jeg har for ä beskrive situasjonen. Tenk deg en skikkelig regnvaersdag i indre trakter av Östfold. Du tar pä deg gummistövlaene og tar deg en gätur utpaa et jorde. (Bare for ä sjekke trökket för väronna liksom:) Men plutselig sitter du fint i det og kommer deg ikke av flekken. Uansett.
Like ved en motorvei, pä en liten grasflekk mötte vi pä en gjeng pä ca.20 stk. Gutter og jenter fra 15 til 25 är. Noen kjente vi igjen etter at de hadde vaert innom äpent hus som vi arrangerer to ganger i uka. Dog litt slöve i blikket, men glade over ä se oss. De fleste med en klut i hända, godt neddynket med malingstynner. Du og du. Det river i nesa paa god avstand. Vanskelig aa sette seg inn i hvordan de lever. Samtidig merker man paa en utrolig medfölelse. Medfölelse over hvilke omgivelser de har vokst opp i, hvordan de har blitt behandla og hvilke muligheter de i realiteten har videre. Utsiktene kan virke mörke, men de er fortsatt verdifulle mennesker. Mennesker paa leting etter kjaerlighet. Vet at det de trenger, i bunn og grunn er et möte med Gud. Samtidig nytter det ikke ä komme der med alle de prektige orda. De trenger ä se den kjaerligheten demonstrert gjennom handling. Det er en stor utfordring, en ofte vanskelig utfordring, men ogsä en spennende utfordring.

Idag, lördag, fikk vi prövd oss i det kreative hjörnet. Utkledd som klovner, hadde vi drama for barn i et slumomräde. Du verden sä artig. Og ikke minst deilig ä kunne vaere seg sjöl fullt ut. Hehe! Senere dro vi pä en restaurant sammen med noen venner. Dealen der gitt ut pä ä betale en sum og spise sä mye man bare orket. Det er vel ikke akkurat nödvendig ä si at vi ble mette? Rart med det. Man föler liksom presset til ä dötte innpä bare litt til, siden man fär det "med pä kjöpet." Men godt var det. Og sä fikk vi smakt pä bäde kyllinghjerte og froskekjött. Mmm.

Ellers vil vi sitere Börud-gjengen: "Sola er god, sola er toppen."

2006-04-24T21:16:00.000+02:00

Det gjoer i grunn inntrykk aa:

Moete en 11 aars gammel gutt som...
...har en mor med HIV OG AIDS, som tidvis er meget syk og som nettopp foedte et barn
...mista faren sin for flere aar siden p.g.a samme sykdom, grunnet narkotikabruk
...ofte roemmer hjemmefra for aa leve livet paa gata
...har vaert vitne til flere drap

Moete familier som...
...bor paa soeppeldynga
...lever av aa samle og sortere soeppel

Jobbe sammen med en gutt som...
...kommer fra et slumomraade hvor mora hans fremdeles bor
...tidligere var avhengig av alkohol
...nettopp fikk en telefon om at en kamerat doede i et skytedrama. Det hender visst ganske ofte

2006-04-23T21:15:00.000+02:00

Ferske bilder...

Utsikt over Belo Horizonte (ca.3 mill. innb.) fra huset vi bor i.

Her befinner vi oss paa kjoekkenet, sammen med Sonya fra Canada og Naomi fra England. Jommen har vi det goey!

2006-04-21T02:51:00.000+02:00

Brasil er et flott land og et stort land. For dere som ikke har saa mye kjennskap til denne delen av vaela, vil vi gi dere litt info. Nyttig eller ei. Her er det vi kan bidra med saa langt. Foerst av alt...dette kan ikke sies om Brasil:

1. De misliker fotball
2. Brasilianerne synes de har et stygt flagg og nekter aa ha det trykket paa f.eks: t-skjorter, sko, belter o.l.
3. Folk her snakker veldig lavt til hverandre og bruker sjelden kroppsspraak for aa uttrykke seg
4. De er ikke glad i kjoett, spesielt ikke det roede grilla (kjoettet altsaa)
5. Trafikken gaar pent og rolig for seg...bilene kjoerer som perler paa en snor
6. Dans er lite populaert, spesielt samba har de liten dreis paa

Like forvirra du som jeg? Her kommer det noen faktiske sannheter:

1. Det finnes i allefall ett ord som er likt paa norsk og portugisisk, men annerledes paa spansk og engelsk: gravid.
(Det fant vi ut da vi snakka med ei gatejente som var paa gravid)
2. Gatene er fulle av gamle folkevogner av type kassebil med stort VW merke i front. En av vaare favoritter,
selvom de ikke er bygd for bakkestart. Noe som hadde vaert praktisk i en bakkeby"grend" som denne.
(Marianne kan bekrefte at hvis man proever, begynner det aa ryke av kjerra)
3. Vi har andre frihelga paa rad...og vi som trodde vi kom hit for aa jobbe! Det viser seg at betydningsfulle
personer har doedd paa disse dagene i tidligere tider. (Jesus kjenner vel de fleste til og han andre var visst
veldig viktig for Brasil)

Haaper du har blitt en tanke klokere av dette. Hvis ikke, kan vi love dere mer ved en senere anledning.

2006-04-18T20:26:00.000+02:00

Belo er kaldere enn Panama.

Og det er igrunn ganske deilig. Vi slipper aa svette ut t-skjorta paa en times tid, og det duskeregner litt til og med.
Vi har saavidt kommet igang med arbeidet her med Rescue House, eller Resgate som det heter paa portugisisk. Den foerste dagen fikk vi full info mens de hadde aapent hus her. Det vil si at de aapner doerene for de som bor paa gata. Her kan de ta en dusj, vaske klaerne sine og faa te og broed. Det var ganske mye braak her da, saa det blir ikke aapnet paa onsdag. Dagene her er veldig varierte, og vi har ikke noe satt program. Dagen startes alltid med forboenn for hverandre og arbeidet. Siden det er ca.6 stab, 4 frivillige og andre som hjelper til, saa deler vi oss i grupper paa ca. 4. Noen drar til bestemte steder der det er gatebarn. Maalet er aa oppnaa tillit slik at de som virkelig vil bort fra gata kan gi oss adressen til familien, hvis de har noen. Deretter blir familien oppsoekt, uten at de forteller hvor barnet er. Paa den maaten faar man se to sider av en sak, og finner ut om det er mulig for barnet aa bo hjemme. Evt. finne en slektning som kan ha barnet hos seg. Andre team besoeker familier eller par som proever aa klare seg selv etter aa ha vaert paa gata. De dagene vi har aapent hus er noen her, og de som kommer blir alltid utfordret til aa forandre livet sitt. Hvis de ikke er innstilt paa det, faar de ikke komme paa en stund. Dette arbeidet er annerledes enn mange sosiale tiltak fordi de ikke deler ut klaer og mat paa gata. Det hjelper bare folk til aa bli der, men igjennom dette prosjektet gis de muligheter til et forandret liv. De som er innstilt paa det blir satt i kontakt med de andre prosjektene under UiO her, f.eks. hjem for AIDS syke barn, for gutter og jenter og gravide. Det blir satt hoeye krav til egen innsats og de tester hvem som virkelig vil forandring, for det er det som maa til for aa komme seg ut av livet paa gata.

I dag gikk vi en tur til den farligste slummen (favela) for aa be for omraadet. Det skal startes et arbeid blant barn der paa sikt, og de har allerede ukentlig barneklubb. Vi gikk forbi en tenaaringsgutt som hadde pistol, og etter vi gaatt et stykke hoerte vi noe vi trodde var skudd. Vi loep noen meter foer vi ble gjort oppmerksomme paa at det var noe annet. Senere passerte vi flere med pistol. Slik er virkeligheten her, og det er toeft for barn aa vokse opp under saanne forhold. UiO samarbeider med en lokal pastor, og folk er saa glade for at UiO vil gjoere noe for barna deres. Staben her sier at det ikke er farlig for oss aa vaere i det omraadet siden de gjenkjenner oss og vet at vi vil hjelpe. Senere paa dagen gikk vi og tre andre paa besoek til en dame i den sammen slummen. Hun er 40 aar, og har kreft og AIDS. Vi ba med henne og oppmuntret henne. Etter en periode med opplaering vil hun doepes. Flere jenter kom bort og ville at vi skulle be for dem. Ei av dem var 16 aar, og gravid i 6.mnd.

Det er ínnholdsrike dager. Man, tirs og ons kveld er det undervisning i huset for gategutter, og i gaar var temaet aa bruke tid med Gud og Guds ord. Veldig inspirerende! Neste uke skal vi faa undervisning om AIDS.

Det var i alle fall info om arbeidet som drives her, saa oppdaterer vi mer senere.

Marie og Marianne.

2006-04-15T02:04:00.000+02:00

Marie viser frem film som gutta paa bildet har vaert med aa laga. Og husker dere filmstjerna vi snakka om? Det er han i midten med caps!

Her er noen av vaare Panamenske venner. Jenta lengst til hoeyre, Solimar, fikk vi veldig god kontakt med. Ho ville laere norsk og fikk skrevet ned 6 A4 sider med norske ord!!! Ho laget ogsaa en avskjedssang til oss som ho sang for oss foer vi dro...da fikk vi taarer i oeya affall.

2006-04-14T13:30:00.000+02:00

Hei igjen!

Ja, da kan vi meddele at vi har landa trygt i Brasil etter en lang reise fra Panama, med stopp i Colombia og Sao Paulo foer vi landa i Rio de Janiero. Derfra kom vi oss til bussterminalen og kjoept oss en billett videre til Belo Horizonte. Siden vi maatte vente noen timer holdt vi paa aa sovne i en krok der...ikke saa rart med tanke paa at vi bare sov ca. en time paa flyet. Uansett, saa kom vi oss avgaarde med bussen, noe som skulle vise seg aa bli en litt "festlig" tur. Vi hadde nemlig faat reisefoelge med et par litt originale typer som tydeligvis hadde litt for mye innabords av ett eller annet. De lagde mildt sagt liv og roere...saa etter mye taalmodighet fra baade busssjaafoeren og oss passasjerer, stoppa sjaafoeren ved en politistasjon og fikk sagt ifra til polisen. De tok affaere og tok med seg braakmakerene ut. Var godt aa faa litt ro den siste biten av turen kan du si! Vel fremme ble vi plukka opp av UiO foelka herfra og kjoert til senteret vi skal vaere og jobbe paa i en mnd. Folk virker veldig trevlige her og vi gleder oss til fortsettelsen. Siden det er paasketider har vi tre dager fri foer vi begynner aa aerbe, det er godt! Brasil virker bra, bare saa surt at de ikke snakker spansk, som vi etterhvert har begynt aa faa draget paa. Jaja, vi faar opp med den portugisiske parloeren og ta det med et smil!

Ogsaa vil vi gratulere vaar gode venn, Kristin saa mye med dagen idag! Hipp hurra:)

Naa skal vi ut paa piknik. Vi talas.

2006-04-12T19:15:00.000+02:00

Siste nytt fra Panama. Ja aller siste altsaa, for i dag drar vi!
Overskrift: Vi omgaas filmstjerner!

Ja, det er helt sant. En av hovedrolleinnehavererne i en ny amerikansk film. Marie har spist hjemme hos han. Det ekke mulig sier du kanskje, ekke de i Panama da? Joda, men det har en forklaring. Her kommer den:

Paa 60 tallet dro to amerikanske misjonaerer til Ecuador for aa proeve aa faa kontakt med en stamme i jungelen der. De hadde rykte paa seg for aa vaere farlige, og at ingen som hadde hatt kontakt med dem hadde kommet levende fra det. Misjonaerene proevde aa gi inntrykk av at de var venner, og ropte vennlige fraser til dem fra helikopter paa spraaket deres. Da de foelte det var tid for det dro de til et omraade naer dem. Den foerste dagen kom bare en kvinne og noen barn til dem. Neste dag kom flere, og misjonaerene ble drept. Dette er det lagd film om, End of the Spear. Det hoerer med til historien at konene til amerikanerne senere flyttet inn til indianerstammen sammen med barna sine, og det foerte til at mange tok i mot Jesus.

Opptakene er tatt i Panama, ikke langt unna her vi befinner oss naa. Det er visst tryggere, billigere og lettere aa filme her enn i Ecuador. Paa UiO basen vi er naa er det en internatskole for barn fra indianerlandsbyer der de ikke har tilbud eller mulighet til videre utdanning. En del av disse barna kommer fra San Juan, hvor Marie dro paa besoek forrige helg. Denne stammen likner veldig paa indianerne i den berykta stammen i Ecuador. Pappaen til to av barna vi har blitt godt kjent med er en av to indianere som har hovedrollene i denne filmen. Flere av barna og foreldrene er ogsaa med. Moro, ikke sant? Nesten som da de skulle filme Kristin Lavransdatter paa Sel. Den skulle jo egentlig Hans Martin (faren til Marie) vaere med paa. Bare at dette er amerikansk da, og dermed litt stoerre. Vi haaper bare at den kommer paa kinoene i Norge, og helst ikke foer juni, da vi kommer hjem.

Ja, saa i dag drar vi med fly til Colombia, og videre til Rio de Janeiro, Brasil. Lander ca. kl. 7 i morgen tidlig, og tar en buss til Belo Horizonte. Den tar 7 timer, og vi blir henta der av UiO folk fra senteret der vi skal jobbe med gatebarn i 1 mnd.

Snakkes. Marie og Marianne.

2006-04-08T21:42:00.000+02:00

Torst?

Bare for aa faa det paa det rene; her i Panama er det varmt. Ikke bare det at temperaturen er hoy – luftfuktigheten er ogsaa merkbart tilstedevaerende. Det er ikke de store fysiske anstrengelsene som skal til foer kroppen gir beskjed om at den vil ha paafyll av vaeske. Og vi har skjoent at det er lurt aa adlyde, ellers faar man fort svi! Jammen faar man en ny forstaaelse av hvor viktig vann er for skrotten…

Men livet bestaar aapenbart av mer enn bare det man kan se og ta paa i det naturlige. Vi har sett litt mer av det de siste dagene – at det faktisk finnes en aandelig realitet. At det foergaar en kamp om menneskers hjerter.

I Norge virker dette ofte saa fjernt. For folk flest er saakalte “overnaturlige ting” bare gjeldene paa film eller i boeker. Vi har all materiell overflod og trenger paa en maate ikke noe mer…saa lenge vi har penger, jobb, hus og hjem er vi tilfredsstilt.

Her er situasjonen en helt annen. Begrepet materielle ting, handler om det man trenger for aa leve, ikke luksus og nytelse som hos oss. Det forklarer nok mye av saken, med tanke paa at folk er mer aandelig soekende. Her er mange er klare for aa ta i mot Jesus, men det vet ogsaa djevelen aa utnytte. (Les innlegget til Marie tidligere denne uka)

Tilbake til Norge. Siden folk tilsynelatende ikke har behov for noe aandelig, betyr det at de ikke trenger Jesus? Nei, absolutt ikke. Men det er nok en av strategiene djevelen bruker i vaar del av verden. Ved aa gjoere oss aandelig likegyldige og sloeve, lurer han til oss aa tro at vi greier oss uten Gud.

Forskjellige kulturer, ulike mennesker, andre perspektiver. Og ikke minst varmen. Det faar oss til aa tenke: husker vi paa at det er mer enn kroppen vaar som trenger nearing. Og hva slukker vi toersten vaar med?

Jesus svarte: «Den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen. Men den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv.»

Hadde bare saa lyst til aa dele disse tankene med dere og samtidig oenske dere en riktig god paaske. Kos dere med appelsiner, kvikk lunsj, kakao og alt annet som hoerer attaat. Feire med stil!

Mange tanker og smil fra Marie og Marianne

2006-04-08T01:57:00.000+02:00

Her kommer et bilde fra en indianerlandsby vi besoekte. Vi sov i huset (eller hytta) til hoeyre!

2006-04-05T15:20:00.000+02:00

Her kommer et mindre seariost bilde av oss...

2006-04-05T01:39:00.000+02:00

Ting du ikke trengte aa vite:

1. Vi har vaert paa reise i 63 dager (halve turen er unnagjort, halve gjenstaar)
2. Vannet smaker klor
3. Marie faar myggstikk, men det kleier ikke
4. Det bor en firfisle bak senga til Marianne
5. En ape klatra paa armen til Marie og holdt paa aa bite henne (vi sier ikke noe om at den var i baand...)
6. Vi har anskaffet oss toeffe solbriller
7. Vi har gaatt til innkjoep av hver vaar treningsjakke, henholdsvis adidas og puma av merke (ikke det at vi har tenkt aa trene med dem assa)
8. Vannet, i huset vi bor i, kommer og gaar. Vi dusjer naar det kommer og gaar paa do uansett. Har man noe valg? Konsekvensene stinker. Jaja...
9. Marie har 7 flekker med indianermaling (dvs. baersaft) paa hoeyre arm. Gaar bort om to uker sies det!
10. Forleden dag saa vi filmen, Istid 2 paa kino med spansk tale. Vi lo naar de andre lo og litt innimellom ogsaa, bare for synsskyld...nei, hoersel mener vi!
11. Ukas klesvask er unnagjort med tilfredsstillende resultat. Kosta oss en times gaartur i steikende sol.
12. Vi har ennaa ikke blitt solbrent i haarskillen
13. Vi synger og spiller gitar om kvelden for oss selv og alle som vil hoere (norske sanger er spesielt poppis)

Ting du trenger aa vite:

1. Det er snart paaske

2006-04-04T00:23:00.000+02:00

Wow! Jeg, Marie, har noe jeg maa fortelle dere. Dette sier litt om den aandelige virkeligheten, og hvilken kamp vi kjemper. Og hvem som seirer! Jeg og tre andre jenter fra uio basen her i Panama dro sammen med flere indianerungdommer til landsbyen San Juan, som disse ungdommene kommer fra. Paa denne basen er det en internatskole for innfoedte, altsaa indianere, hvor de har 30 studenter. Vel, vi maatte altsaa dra med baat i 1 time og vasse store deler av veien, for elva var saa lav. Meningen med turen var at ungdommene skulle faa komme hjem for helga, og vi skulle sjekke hvordan det gikk med ei av jentene som maatte dra hjem fordi mora var syk. Det viste seg at jenta hadde det veldig vanskelig. Det boer sies at hun hadde gitt sitt liv til Gud for en maaned siden. Da vi saa henne var det helt tydelig for oss at det var noe aandelig, et angrep fra djevelen. Hun laa som bevisstloes, og hadde ikke spist eller drukket paa to dager. Innimellom sparket, slo og graat hun. De som kjente henne gikk bort og begynte aa proeve aa snakke med henne. De ba og sang, og befalte djevelen aa slutte aa plage henne. Etterhvert sa hun noen ord, og nevte heksekraft. Bestemora hennes var der, og hun er en heksedoktor. Jeg gikk rundt huset og proklamerte Guds autoritet over stedet. Jenta ble sakte men sikkert mer vaaken, og kunne se hvem som var der og si noen ord. En av venninnene hennes leste fra bibelen og ba en boenn som hun fikk henne til aa repetere. Det var sterkt! I mellomtida hadde bestemora forberedt et vannbad med en plante i. De ville bade henne i dette, og vi kunne ikke nekte dem det. Saa den eldste av oss, ei dame i 60 aara, satt sammen med henne og ble bada hun og. Vi ba om at djevelen ikke skulle bruke dette mot henne, og om beskyttelse for henne. Etter dette gikk jeg og ungdommene. Jenta ble stadig mer kvikk, og fikk spist og drukket foer hun sov til neste dag. Om morgenen var hun vaaken og normal.

Om natta ble en av de andre jentene ogsaa angrepet, men da var jeg ikke tilstede. De som jobber med disse ungdommene sier at slike ting skjer ganske ofte her. De har en bakgrunn med mye aandelig paavirkning fra heksekraft og annet. Naar de bestemmer seg for aa ha Jesus som Herre i livet kjemper djevelen i mot det. Det sier bare noe om hvor stor trussel de er for djevelen.
Jeg har tenkt en del paa dette i det siste, og jeg tror Gud vil at vi skal fortsette aa fokusere paa han selv om slike ting skjer. Han er verdt all aere, og det blir bare mer tydelig i slike situasjoner hvor man ser hvor ond djevelen virkelig er. Gud er saa god, og det er virkelig BARE i Han at det er frelse, haap, troest. ALT er i Han. Vi maa kjempe de kampene som kommer, det vil bare bli flere av dem. Men la oss ha oeynene festet paa Kristus, vaar opphavsmann!!!

Dette er noe av det jeg har opplevd her. I en indianerlandsby hvor de bor i trehus paa paaler, uten vegger og maler seg med baer i moenster paa kroppen. Kulturene er saa forskjellige, men Gud er den samme.

Marie.

2006-04-01T04:40:00.000+02:00

Marianne skuer noe i det fjerne paa punktet Jesu Maria

2006-04-01T03:01:00.000+02:00

Jungelsafari i Costa Rica

2006-04-01T02:15:00.000+02:00

Solnedgang i Nicaragua

2006-03-31T03:10:00.000+02:00

Heisann paa degsann!

Ja naa er vi UiOere igjen! Og hei hvor det gaar. Vi har faatt oppgaver paa basen, og tar i mot dem med glede. Siden kjoekkentjeneste er det mest noedvendige for tiden stiller vi opp med forkle og godt humoer for aa forbrede baade lunch og middag. Da blir man kjent med folk, og godt mottatt saann generelt...hehe. Det er jo greit aa jobbe for foea for en gangs skyld! Men utenom det blir vi med paa noen utflukter innimellom. Fra onsdag til torsdag var vi med en Mission Adventures gruppe fra Santa Barbara, USA, til en indianerlandsby en halvtimes kjoering herfra. Der bor det 30 folk, og de eldste damene gaar saa tradisjonelt kledd at de ikke er kledd engang-oventil. Du verden! Skulle vi bodd der hadde vi vaert gift i en alder av 15, og hatt sikkert 4 unger allerede....Ja vi har mye aa takke for. hehe! Det kommer jo an oeya som ser, og disse folka har et liv de trives med. De bruker mye tid paa haandarbeid som de selger til turister som kommer paa besoek. Men vi var der foerst og fremst for aa velsigne dem, og fortelle dem om Jesus. Vi brukte en del tid paa aa snakke med dem, og hjelpe dem med byggeprosjekter. Dessuten hadde M.A. gruppa et program med drama og undervisning ons.kveld, og da fikk vi ogsaa be for mange av dem. Det var fint at de fleste kunne snakke spansk, som de laerer paa skolen. Vi spilte fotball med gutta, og Marianne imponerte stort! Marie fikk babyen til aa sove, og vi lekte mye med barna. Livet der er saa rolig og saa annerledes enn bylivet, som i realiteten er bare en 5 min baattur unna. PS: Vi har kryssa Panama kanalen...saa var det gjort. I stad fikk Marianne nok et frieri, om enn et av de mer forsiktige....vil du ha familie? Ja, men ikke her och nu var svaret!
Natten ble tilbrakt paa gyngende tregulv 1,5 m over bakken....for Marianne sin del uten hjelpemidler...liggeunderlag altsaa. Bare for aa ha gjort det...sitat. Og endte opp med en bedre natts soevn enn Marie.

Hade.

2006-03-27T21:29:00.000+02:00

Vi var heldige ble plukka opp av kameraten vaar Lasse i Panama City, og ble transportert trygt frem til UiO basen her. Her er det mange nye folk aa bli kjent med. (over 100 stk.) Vi har det bra. Snakkes!

2006-03-25T13:43:00.000+01:00

Ville bare fortelle at vi igaar, bokstavelig talt, fikk sjekka vulkantroekket paa Costa Rica!

Er ikke hver dag man kan skue aktive vulkaner. I hvertfall ikke Costa Ricas stoerste. Vi ville benytte muligheten og signet oss opp paa en dagstur fra San Jose. Ikke visste vi hvordan det ville bli. Bare at alt var inkludert. Slik ble det: (litt annerledes enn forventet kan du si...vi var visst ikke helt innstilt paa en saa hoy turistfaktor:)

- oss, pluss 15 turister, samlet paa et brett...(eller i en minibuss om du vil)
- 3 timers tur hver vei, med en guide som tidvis hadde munndiare. Det var ikke en plante som fikk passere ubemerket. (Naa skal det sies at vi rakk aa passere MANGE vekster i loepet av 3 timer) Naa vet vi i det minste hvor blomstene vi har paa bordet i Norge stammer fra...
- 2 stopp paa souvernirsjapper langs veien. Midt i et mylder av uttalige, ubrukelige trefigurer fant vi oss en t-shirt hver. (Kom som et friskt pust inn i det ellers saa ganske begrensede klesutvalget)
- 2 buffetmaaltider paa hotell. Du og du saa mette vi ble. (Oeya var visst mer sultne enn magen )
- bading i varme (og da mener vi varme) kilder
- vulkantitting etter at sola hadde gaatt ned. Vi kunne kjenne at bakken ristet naar utbruddene kom og se roed lava komme nedover. Et vakkert syn!

I kveld drar vi med buss til Panama City. Der skal vi bli plukka opp av en norsk kamerat som jobber for Ungdom i Oppdrag i omraadet der. Vi gleder oss til aa vaere med paa det arbeidet i et par uker.

-(Ü)-

2006-03-24T03:42:00.000+01:00

Takke, bukke, nikke og neie...

Vi vil bare benytte anledningen til aa takke alle dere skriver kommentarer og hilsner til oss...det varmer om hjerteroettene og er av stor verdi! (Vaare kjaere foreldre fortjener en ekstra stjerne i margen eller fisk i garnet om du vil, for lang og tro tjeneste. Ingen over, ingen ved siden :)

2006-03-23T02:19:00.000+01:00

Hei i fra oss igjen!

Ja naa er vi paa samme hostel som vi var forrige gang vi skrev noe her paa bloggen. Saa her kommer en oppdatering om hva vi har gjort i mellomtida.

Vi reiste til Puerto Viejo, en surfeby ved kysten paa den karibiske siden av Costa Rica. Det som slo oss paa veien dit var at dette er det vakreste landet vi har vaert i saa langt. Her er det groent og frodig, det virker som det ikke finnes en toerr flekk! Puerto Viejo er et turiststed, men allikevel sjarmerende og lite. Vi leide et fint rom, og var klare for strandlivet. Den andre dagen, soendag, leide vi sykler og tok turen nedover langs kysten. Ellers brukte vi tida paa aa henge, og slappe av i byen. Snorkle gjorde vi ogsaa en dag, og det var nesten som aa svoemme i et akvarium....tror nesten vi saa en av de fiskene vi hadde i tanken vaar i krageroe...spennende. Oisann, vi tok ikke paa nok solkrem! Ryggen er saar og roed....skal vi aldri laere? Sunblock neste gang...

Tirsdag dro vi til Tortugero, et lite sted med 1000 innbyggere hvor eneste reisevei er 2 timer med baat. Det ligger ved en nasjonalpark som kalles Mini-amazon, for det er jungel det er snakk om. Har aldri vaert borti saa fuktige forhold foer...puhh! En koselig mann, kona og soennen paa 3 aar tok oss med paa en tur i robaat i de trange kanalene i omraadet. Vi fikk se baade skilpadder, flere typer aper, alligatorer og...det skumleste av alt, en sikkert 2 m lang krokodille! Vi var serioest bare 1 m fra den! Artig greier. Vi har reist i hele dag for aa komme oss tilbake til San Jose. Her skal vi vaere til 25 mars, da bussen gaar til Panama City.

Jess. Vi koser oss.

2006-03-17T04:05:00.000+01:00

Nytt paa nytt!

Vi bestemte oss for aa dra til Costa Rica tidligere enn planlagt, saa i dag hadde vi en flott 9 timers busstur fra Nicaragua til San Jose. (hovedstaden i Costa Rica) Overnatter paa et hipt backpackersted med gratis internett, sammen med mange andre som er i samme baat. Vi tenker aa faa med oss litt strandliv, kanskje en jungeltur og forhaapenligvis en vulkanutflukt (som faktisk spruter ut lava til tider...ikke selve utflukten altsaa, hehe)

Vi tar ting som det kommer, lever livet og spiser mye is.

- Marianne har et myggstikk paa taaa. (Hvis det er malaria, tar lariam seg av resten:)
- Marie faar lettere eksem i oeyekroken og paa lokkene p.g.a toer luft i hoeyden. (San Jose rager hoeyere enn mange andre.)
- Klaerne er paa vask etter en hard uke ute paa landsbygda i Nica.
- Vi har sett oss lei paa tunge ryggsekker og tar med oss bare det noedvendigste naar vi naa strander en ukes tid rundt forbi.
- Vi gleder oss fortsatt over aa ha sett en apekattfamilie da vi gikk paa skautur paa Isla de Ometepe. Haaper aa kunne stoete paa flere etterhvert. Krokodiller, skilpadder og papegoeyer er heller ikke aa forakte...Har hoert det er store muligheter for det her!
- Vi har ingen planer om aa anskaffe oss brun hud. Du verden saa mye strev for saa lite. Vi har innsett at en mnd. med gatebarnarbeid i Brasil ikke bidrar til saerlig vedlikehold av denne. Derfor satser vi paa de siste 3 ukene med full sol, bare saa vi kan imponere dere der hjemme. Haha! Saerlig at vi blir brune i det hele tatt...
- Verden er ikke saa stor som man skal ha den til aa vaere. Til naa har vi vaert innom 6 land. Det er ikke saa vanskelig.
- Smil og latter gjoer alt saa mye bedre. Vi gleder oss over folk som gjoer mye ut av lite, har det goy og gleder seg over smaa ting. F.eks: minibussmannen, som fikk det aa lempe bagasje, til aa se ut som en treningsoekt. Han tok kneboey mellom sjauene.
- Sist, men ikke minst: det finnes mange muligheter. (Vaart slagord)

Jada, neida, saa det saa! Dette vart et litt mindre saerlioest innlegg enn de andre. Noe som gjengir vaart humoer just nu.

2006-03-17T02:27:00.000+01:00

Noen tanker tenkt i en hengekoye i Nicaragua...

Vi har saa mye aa takke for. Og er priviligerte. I Norge har vi mange muligheter. Frihet til aa gjoere det vi vil. Det er en ting. Men det er noe som er enda stoerre.

Vi faar kjenne Gud. Ikke bare vite en hel masse om Han, men faktisk kjenne Han. Snakke med Han. Lytte til Han. Han som er skaper og opprettholder av alt liv.

Overalt moeter vi mennesker som ikke kjenner Han. Noen har kanskje hoert noe om Han. Andre ikke. Uansett.

Tankene dveler der en stund. Rundt det aa kjenne noen. Hvordan kan man bli kjent med ukjente? Plutselig faller en tanke ned i hodet. Er det ikke ofte slik at man blir presentert for nye venner av gamle venner?

Hvorfor ikke presentere Gud. Som en venn. Til de vi moeter. Ofte gjoer vi det saa vanskelig. Men egentlig er det jo saa enkelt. Vi har noe aa fortelle. Om hvem Han er. Og hvordan andre ogsaa kan bli kjent med Han.

Det er jo det alt til syvende og sist handler om.

2006-03-14T21:05:00.000+01:00

Nicaraguas svar paa Norges blaabaertur...

Det er soendag ettermiddag og og vi blir invitert med ut paa tur. Ikke av de helt vanlige soendagsturene. Men dog.

Familiens matbeholdning er moden for paafylling. Jeepen staar og venter. Vi hopper inn og haaper den lekkende clutchen vil holde noen kilometer til...

Jeepen er god aa ha. Veiene tillater ikke saa mange andre "kjoerattaer". I Norge ville dette vaert en daarlig skogsvei. Her, en helt vanlig trassé fra et sted til et annet.

Over stokk og stein. Bokstavelig talt. Saa gjennom et plantasjefelt med banantraer. Vi undrer oss over at bilen mestrer aa komme helskinnet gjennom. Noe sjaafoeren tydligvis anser som en selvfoelge.

Skulle tro man endte opp i ingenmannsland. Men neida. Plutselig. Ut av intet dukker et par hus opp. Eller murblokker med blikkplater paa om du vil. Er visst noen slektninger som holder til her.

Store og smaa ut av bilen. Tid for innhoesting. En liten gaatur saa er vi der. Rett foran oss staar tre store mangotraer. Boetta blir fylt opp. Magene likesaa.

Clutchen holdt idag ogsaa!

Livet er herlig. Enten det gjelder blaabaer eller mango. De naere ting. Ting med verdi...

2006-03-11T21:58:00.000+01:00

Det er rart aa tenke paa at to saa forskjellige verdner, faktisk er den samme...

Jovisst hadde de internett her. Dog ikke av de kjappeste klokkene paa veggen, men den som venter paa noe godt, venter som kjent ikke forgjeves.

Jada, saa var vi vel fremme paa Isla de Ometepe. En vakker oy som bestaar av to vulkaner, og litt attaatt, heldigvis. Vi fant en familie som vi fikk lov aa bo hos. Der har vi hvert vaart rom (for foerste gang paa mange aar, nesten...haha) og de lager mat til oss tre ganger om dagen. Du og du vi har det godt. Alt dette for ca 70 kr. dagen pr. pers. Det er jommen verdt hver eneste 50 oering. Her faar vi ogsaa praktisert mer spansk. I gaar laerte vi ordene for fugl, stjerne og traer. Saa var vokabularet oekt med tre ord. Dette gaar sakte men sikkert fremover. Vi gaar for ideologien aa gjoere seg forstaatt fremfor aa snakke korrekt. Funker flott. Tommel opp er ogsaa mye brukt, og vekker glede hos store og smaa.

Her bor 3 generasjoner under samme tak og de driver med oekologisk landbruk til eget forbruk. Kan du tenke deg hvor godt det er aa ta en fersk ananas fra bakgaarden? Oh yeah, det smaker saa goedt som det hoeres ut som. Ellers gaar det i boenner og ris.

I dag har vi oppdatert dagboekene vaare, en tidlig morgenstund nede ved stranda mens familien tok klesvasken og samtidig et bad. Var vel noe saant man gjorde i Norge for mangfoldige aar siden...hele familien ut i badestampen hver loerdag. Hehe, ja hvorfor ikke.

Ellers er det deilig aa vaere uavhengig av tid. Vi staar opp naar vi vaakner og legger oss naar sola gaar ned. Ikke noe stress. Man laerer litt om hva livet handler om her...

Vi har tenkt aa vaere her en uke. Bli godt kjent med familien vaar og ellers sjekke troekket paa oya. Men siden det er saa varmt (naermere 40 grader) orker vi ikke de store fysiske utfoldelsene. Merker at vi beveget oss fra over 1400 meters hoeyde i Guatemala til havnivaa her. Vann er en fin ting, bare man husker aa helle innpaa nok...Moro er det ogsaa aa sove i myggnetting for foerste gang paa turen. Man faar nesten teltfoelelse der man ligger. Det er jo koselig.

Idag har vi puslet puslespill sammen med ungene. Det var moro. Ellers har vi planlagt dagene vi skal ha i Costa Rica. (drar dit den 19.mars)

Ha det fint saa lenge!

2006-03-10T17:11:00.000+01:00

Hei igjen!

Etter aa ha kryssa tre landegrenser, er vi naa i Nicaragua. Hadde en overnatting i San Salvador og en natt i Rivas. Idag drar vi ut til oya Isla de Ometepe og der har vi ikke internettilgang. Vi har det bra. Her er det bael varmt, men godt er det.

Snakkas

2006-03-07T22:09:00.000+01:00

En utrolig bra avslutning paa oppholdet vaart i Santiago Atitlan.

Vi hadde saa lyst til aa gjoere litt stas paa vaare nye Guatemalske venner, saa vi ba de med oss paa en fin restaurant for aa spise skikkelig god mat. (Er nok ikke saa ofte de har mulighet til aa gjoere det...) Da vi kom for aa moete dem, proevde de aa si oss noe paa spansk som vi ikke skjoente. Det eneste ordet vi skjoente var: putte. Putte tenkte vi, hva mener de med det? Saa kom de drassende paa en klesbylt som bestod av saanne klaer som Mayaene (de innfoedte.) bruker i den byen. De saa litt spoerrende ut. Saa endelig forstod vi det: de lurte paa om vi ville laane saanne klaer naar vi skulle ut aa spise. Selvfoelgelig ville vi det. Du og du. Vi fikk nesten 17. mai foelelse, der de tullet oss inn og strammet til for fullt i livet. Hehe, nesten akkurat som bunaden det der. Det morsomste var aa gaa ut paa gata. Folk titta og lo noe saa voldsomt. Er nok ikke hver dag de ser to hvite jenter "i den drakta!" Er vi ikke fine?

Marie, Lusia, Anna og Marianne

Noen av vaare nye venner...vi nyter tilvaerelsen

Stedets "kjoepesenter" = kjoep og salg rett fra gata

Vi har en natt i Antigua foer vi setter oss paa bussen til El Salvador i morgen, deretter buss til Nicuaragua dagen etter. Har planer om aa dra til en oy midt i landet og bo hos en familie der. Vet ikke hvordan internettilgangen blir fremover, men vi talas foer eller senere.

-Marie & Marianne-

2006-03-06T17:11:00.000+01:00

English version follows.

Antigua hadde litt for mange turister, saa fredag dro vi til et lite sted, Santiago Atlian, som ligger ved en innsjo litt lenger inn i landet. Paa bussen traff vi tre kristne amerikanske menn som var paa jobbreise i Guatemala. Det var veldig trevlig, spesielt at de spanderte en deilig lunsj paa oss. Her ser vi mye mer av kulturen og dagliglivet enn i turistomraadene, selv om de kommer en del turister paa dagsbesok. ALLE damer gaar i tradisjonelle klaer, og baerer ofte ting paa hodet og babyen paa ryggen. Mennene har ogsaa en morsom baereteknikk, med en rem paa hodet som holder fast hva enn de har paa ryggen og nakken. Det foerste dagen gikk vi innom en turistbutikk der det var ei jente paa vaar alder som solgte vevde klaer og bilder. Vi kom i prat, og har blitt gode venner. Det viste seg at hun er kristen, som mange andre her. Loerdag var vi med henne paa ungdomsmoete i baptismenigheten hun gaar i. Marianne var den nest hoeyeste og definitivt den lysteste der! Soendag dro vi paa familiemoete der. (Gjett hvem som raga over alle de ca. 300 folka? Og gjett hvem som hadde kjoept seg sjoert, for aa gli mest mulig inn...nice try!) Det er utrolig mange baptistmenigheter her, og folk gaar rundt i gatene og baerer paa bibler. Kult. I morgen gaar turen til Antigua igjen, for aa ordne det som skal til for aa komme oss til Manangua, Nicaragua torsdag.

Hilsen oss.

Antigua had too many turists, so we decided to go to a small town called Santiago Atilian, by a lake. On our shuttle we meet three christian, american men who were on a buisness trip in Guatemala. It was really nice to spend time with them, especially since they bought us lunch (thanks guyes!!). Here we see much more of the culture and the daily life of the guatemalan people, mayan, even if there are quite a few turists coming for a daytrip here. ALL of the woman wear traditional clothing, and often carry things on their head and the baby on their back. The men also have a special way of carrying things, with a rope on their head to keep whatever they carry on their back and neck. The first day we went to a turistshop, and talked with a girl on our age, Anna. We became good friends, and she took us to her church which is one of the many baptist churches here. (Guess who was the tallest of the 300 people in the service? And who had bought skirts to slide in....nice try!) There are incredible many christians here, and everywhere people carry bibles. Tomorrow we go to Antigua again to arrange our trip to Manangua, Nicaragua, on thursday.

Marie and Marianne.

2006-03-01T19:28:00.001+01:00

Her kommer endelig noen bilder. Enjoy!

50 tallets vidundere gaar fortsatt, takk og lov

Den vanlige mannen i gata kleier i nakken

Kolonistilen gaar igjen. Var det 1500 tallet?

Propaganda paa hvert gatehjoerne, her har vi'n Skjeggivara

Her er vi nu, Antigua ligger mellom tre vulkaner. (Inaktive saadan)

2006-03-01T19:28:00.000+01:00

Familien vi bodde hos de foerste dagene paa Cuba

Marie i kveldssola i Trinidad

Gamle travere

Vakker natur i Vinales

Vi er paa utflukt i fjella

Her faar man perspektiver

Cubanske kamerater. Jordan viser oss str. paa neste fangst

2006-03-01T02:37:00.000+01:00

Saa var vi i Guatemala!

Den siste biten av flyturen fra Cuba var noget kvalmende, ellers er alt i god stand. Vi har slaatt oss til ro i en liten, trevlig by litt vest for Guatemala City med navn Antigua. Utenom at det er masse turister her, (mye paa grunn av det er et veldig populaert sted aa ta spraakskole) er det et flott sted aa vaere. Den stoerste overgangen fra Cuba er aa ha saa mye tilgjengelig. Butikkene har jo faktisk et utvalg av mat, klaer og varer! Den foerste dagen her gikk vi stort sett rundt aa tittet paa all den maten vi kunne faa kjoept...hehe, ja her kan vi nok faa noen ekstra kilo med paa kjoepet. Som et lite tiltak har vi derfor infoert sunne dager, slik at ikke alle godsakene skal faa innpass. Jada, neida, saa det saa!

Vi bor paa et hostel sammen med andre backpackere. Er litt annerledes boform enn vi er vant til, men moro aa treffe andre omstreifere som vi utveksler erfaringer og reisetips med. Det er bra!

Mulighetene er mange og vi har ikke riktig funnet ut hva vi vil bruke dagene til. Mange steder man kan besoeke og mye aa se, men vi er lei av aa vaere turister og aa fokusere paa opplevelser. Det vi opplever som mest meningsfullt er aa kunne vaere litt lenger paa hvert sted og bli kjent med mennesker. Tror og haaper at Gud ogsaa kan lede oss underveis. (Vaer gjaerne med aa be om det) Idag kom vi over en kafe som blir drevet av noen kristne ungdommer. De har ogsaa endel moeter og samlinger i loepet av uka. Vi har tenkt aa bli med litt paa det. Ellers har vi funnet ut at hackeysack (altsaa en liten ball) er et genialt middel for aa komme i kontakt med folk i parken, paa kveldstid. Moro er det au...

Naa skal vi ut paa en kafe, saa det faar bli mer fra oss siden!

2006-02-26T19:27:00.000+01:00

Det er soendag. Vi sitter paa flyplassen. Salsarytmene runger i bakgrunnen. Det er med litt vemod vi naa forlater Cuba. Dette er et utrolig land. Kan ei beskrives. Maa oppleves. Stemninga. Folka. Veteranbileksos. Musikken. Oioioi. Anbefales.

Det beste har veart aa bli kjent med folk. Hoere og skjoenne litt av hvordan livene deres er. De siste dagene ble vi kjent med en skikkelig trevlig cubaner. Han tok oss med paa saanne ting han pleier aa gjoere. Dansing paa et lokalt utested. Fisking ved havna. Og sosiale ting sammen med vennene hans. Trevlig! Og for et sammentreff: han har foreldre som bor i Norge og var paa besoek for et par aar siden. Saa vi oeyner haap om aa kunne treffe han igjen og ta han med paa vaare norske spesialiteter.

En liten oppsummering. Dette er Cuba, alt annet er loegn:
- salsa, salsa og salsa igjen og alle andre varianter i den gata
- domino
- beisbol. Altsaa, baseball, slik det skrives paa spansk. Nasjonalsporten
- mojito (mint, sitron og rom drikk)
- rom og sigarer (vi har noen paa innerlomma. Sigarer altsaa)
- sterk, soet kaffe
- matutsalg fra stuedoerene bortetter. Vaar anbefalning. Billig og goett
- seigt grisekjoett. Usjameien. Dissa grisene hadde vel bare faatt toerrfor. Ellers alle varianter av grilla mat. Tilbehoer: ris og boenner
- kolonistil med pastellfarger og smijernsporter
- aapne mennesker. Her faar man hoere det meste. Noe som er moro til tider
- aa rope eller plystre etter folk paa gata: mira, linda, bonita, where are you from. Noe vi svarer FBI eller far away til
- unger i gatene

Alt dette innenfor kommunismens rammer...

Snakkes i Guatemala!

2006-02-23T23:34:00.000+01:00

Hei igjen!

Forst litt essensiell informasjon:

Etter mange frieri og helhjertet forsok fra cubanske gutters side er vi fortsatt enslige og helt klart ikke paa leting paa disse trakter.

Altsaa, tilbake i Havana da, etter en rolig uke i Vinales. Her er det mye som skjer og mange folk - det gjor det faktisk litt vanskelig aa finne ut hva man skal gjoere og sammen med hvem. Er ikke saa lett aa bli kjent med folk her. Vi har brukt dagene til aa tusle rundt og se paa livet, spise god mat og slappe av. Mandag kveld traff vi et norskt par paa en cafe som vi dro paa stranda sammen med paa onsdag. Trevlig med likesinnende, hehe! Sola gjorde sitt og det fikk Marianne svi for (bokstavelig talt - og rosa i fargen)

Vi har hatt et lite dilemma underveis naar det gjelder hva vi skal ta oss til paa kveldstid. Marie elsker aa danse, Marianne ikke fullt saa mye. Vi er forskjellige, men du verden saa mye man laerer av det. Siden utelivet her i all hovedsak handler om aa danse, har det vaert vanskelig aa henge med folk uten aa maatte kjempe mot et stort press fra potensielle dansepartnere. Men i gaar ble vi invitert av to ordentlige cubanske musikere til et dansested. Forutsetningen var at Marianne ikke skulle danse, bare se paa. Betingelsen ble mottatt med stor undring, men respekt. Dermed fikk Marie svingt seg paa dansegulvet mens Marianne fikk diskutert fotball paa spansk. To fluer i en smekk. Det viste seg at gutta var kristne og det var interresant aa faa et lite innblikk i hvordan vaar kultur som kristne i Norge, ikke er den samme som paa Cuba. Men Gud er den samme, oh yeah. Vi fikk forresten med oss et herlig moete i den lokale metodistmenigheten der vi bor. Det var mye lovsang og boenn, noe vi satt pris paa siden vi ikke forstaar saa mye dyptgaaende spansk (ennaa). Vi opplevde at formen paa moetet og menneksene der var fri. Det er forstaaelig naar systemet de omgis av, er saa bundet og fastlaast.

Vi hadde ogsaa en interessant samtale med en gammel cubaner i en park her om dagen. Han satt en meter unna oss mens han fortalte hva han synes om den politiske situasjonen her. Men plutselig, mens han lette etter ordet frihet paa engelsk, kom en politimann og mannen maatte gaa foer det ble oppdaget at han snakket med turister. Vi gjoer oss mange tanker om politikken, men det er nesten saa vi ikke toer aa skrive det her p.g.a den ekstreme situasjonen.

Jajamen, vi har det bra. Soendag drar vi til Guatemala. Blir spennende det og.

Vi setter STOR pris paa kommentarer og tilbakemelding fra dere. Ha det fint i kulda! Her runder det 30 grader.

M&M

2006-02-16T21:02:00.000+01:00

Vi holder paa aa bli gaerne av internettilgangen her, menmen...
Er helt umulig aa faa lagt ut bilder, saa det faar komme etterhvert. Den som venter paa noe godt osv. Hehe! Ellers fant vi idag ut at det koster 140 kroner for aa ringe til Norge i 5 min, hmm, saa vi droyer den litt ogsaa. Men vi har det bra, er i form og trives med tilvaerelsen.

Ang. "hannkattene" saa prover de fortsatt saa godt de kan. Marianne har faatt et frieri og vi ble begge dratt inn, av noen nye bekjente, paa et utested hvor en hel mengde stod aa ventet i ko. Blir ogsaa beordret ut paa dansegulvet, men da sprakk Marianne...tror ikke guttene her er vant til slike motsvar. Men det skal de jammen faa hore. Vi vet hva vi vil, og vippes ikke fra pinnen. Saann er det med den saken.

Vi har hatt innholdsrike dager.
Mandag, sykkeltur.
Tirsdag, ridetur til tobakkplantasje.
Onsdag, strandliv paa en ode oy. Naa begynner vi aa bli baade rosa og rode!!
Torsdag, slappe av dag.
I morgen skal vi paa gaatur i fjellet.
Lordag drar vi tilbake til Havana og skal vaere der i en uke for vi setter nesa mot Guatemala.

Hasta la vista. Vi snakkes!

2006-02-13T15:18:00.000+01:00

Vi er stadig paa flyttefot...og internett er vanskelig aa oppdrive. Med tanke paa at Cuba ikke eier datasystem, er det kankskje ikke saa rart. Alt skjer manuelt. Bokforing og haandskrevne kvitteringer. Hores det ikke fint ut mamma?

Vi hadde planer om aa bli i Trinidad til lordag. Trivdes godt der. God, intim stemning. Mange smaa, fargerike gater. Alle er like. Heste og sykkeltaxier som skriker etter kunder, saerlig nordiske blekinger som oss. Begynner aa bli vant til den noget slitsomme oppmerksomheten. En god ting er aa ikke faa oyekontakt med noen og bare gaa bestemt bortover gata. Marie har ogsaa funnet ut en teknikk naar gutter lager lyder til oss som om vi var katter, pst, pst. Da sier hun bare, shu, shu, forteller at vi ikke er katter og jager de vekk. Funker nesten...

Torsdag motte vi paa Mette igjen, som var med faren sin + en gjeng norske turister paa tur rundt paa Cuba. De skulle bare vaere noen timer i Trinidad, men lurte paa paa om vi ville vaere med de videre til Varadero. Siden vi hadde tenkt aa dra dit noen dager senere, slo vi til paa tilbudet. Dermed ville vi faa 3 dager sammen med Mette + gratis busstur. Ja, takk begge deler. Paa veien stoppet vi innom Santa Clara, hvor vi saa paa et minnesmerke til Che Guevara.

I Varadero leide vi oss in paa et 3 stjernes hotell. Standaren tatt i betrakning kunne de godt ha spart seg for et par av de stjernene. Ellers greit. Varadero er et skikkelig turiststed. Hit kommer solsugne europeere og betaler tusner for de flotteste fasiliteter. Selvom vi misliker sterkt turistting, som staar saa i kontast til det virkelige Cuba, koste vi oss med sol og nydelige strender. Fikk jammen litt farge og.

Men, det var nok luksus. Fant ut at vi ville dra vestover paa oya, til frodige og gronne naturskjonne omgivelser. Saa, igaar, sondag, ankom vi det lille stedet Vinales, som kan by paa fjell, grotter, tobakkplantasjer, rideutflukter m.m. For alle jordbruksinteresserte...her kunne dere hentet nyttig informasjon om okologisk landbruk. Veldig fasinerende aa se paa, og deilig aa vare litt utenfor bylivet. Vi bor paa casa, altsaa hjemme hos noen som leier ut rom. Vi betaler ca. 70 kr. pr. pers for natta. Er noe av det billigste man faar, men prisene paa Cuba er generelt hoye. Vi liker denne boformen, samtidig som vi stotter de lokale folka. Turister er rett og slett deres levebrod. Saann sett er turisme en god ting.

Ukas to paa topp
* aa faa en kakkerlakk kravlende oppover beinet naar jeg vasket klaer. Marianne
* aa bli kamerat med en politimann. Vi fant nemlig ingen taxi, saa ved aa smile pent til polisen, ordnet han en taxi for oss

Ukas tanker
* vi er saa utrolig heldige som er fodt inn i de omgivelsene vi er. Vi har saa mange muligheter og har det saa godt paa alle maater. I mote med mennesker med begrensede muligheter, foles det allikevel saa urettferdig. Hvorfor har akkurat vi det saa bra? Det er vanskelig aa forstaa, men vi kan i allefall vaere takknemlige, samtidig vaere bevisst paa aa forvalte det vi har paa en god maate. Det handler til syvende og sist ikke om hvor mye vi har, men at vi har det viktigste av alt, nemlig evig liv. Vi venter paa et bedre sted....

Hei saa lenge!

2006-02-06T22:57:00.000+01:00

Hola alle nordbagger!

Dagene er innholdsrike. Mye kunne vaert sagt. Vi vil nevne noe. Vi har naa forflyttet oss fra Havana til den koselige, gamle kolonibyen Trinidad, ostover paa oya. Reiste sammen med Bjerklyfolka og bor sammen med de paa et privat gjestehus, casa.(Veldig trivelige folk)

Siden sist:

* Nye bekjentskap. (Skjer fort. Les: kjenner du en, kjenner du alle...)
- ut paa restaurant m/venner av familien vi bodde hos i Havana.
- besok hos naboer, venner, slekt og nesten slekt (familieforholdene er kompliserte)

* Nye perspektiver:
- Vi besokte naboen og snakket om den politiske situasjonen her. Er ikke vanlig at cubanere snakker om dette, men her fikk vi hore det rett fra levra. Sitat: "Samfunnet kan styres med to hender: frihet og sosial rettferdighet. Hvis man bare bruker den ene, vil folk sporre etter den andre. Folk lever i et paradoks. De trenger penger, men har det ikke. De vil ha frihet, men faar det ikke."

* Utfordringer:
- fore en lengre samtale paa spansk.
- danse salsa sammen med en horde rumpevrikkende cubanere. (Verdt aa merke seg at t.o.m Marianne slo seg los paa dansegulvet...mer eller mindre av fri vilje.)
- ha vitnesbyrd og sang i kjerka til pastoren

* Overraskelser:
- faa blomster av vaar private sjaafor etter aa ha faatt spm. om vi likte blomster. Ja, hva skal man si? (Han er foroverig gift og har det veldig, veldig bra...og godt er det)
- treffe Mette (utvekslingstundent i Dom.Rep. for tiden) fra Kragero i Havana, sondag kveld. Vi leide oss inn paa casa sammen og hadde det veldig trivelig.

PS: skal prove aa faa lagt ut bilder etterhvert. Bare litt tiltak paa smaa internettkafeer!

Hei og haa saa lenge. M&M :)

2006-02-04T22:08:00.000+01:00

Hei og haa!

Her kommer vaart forste livstegn fra fjaerne himmelstrok.

Vi har ankommet Cuba og har det veldig bra! Vi bor hjemme hos en pastor og blir vartet opp paa alle mulige maater. Hans kone og datter sorger for at vi faar prove mye spennende mat!! Magene ser ut til aa fungere normalt saa langt, hehe. Ellers har vi faat vaar private sjaafor som kjorer oss rundt overalt. Etter kun to dager, foles det ut som vi har sett hele Havana by. MASSE inntrykk paa en gang og mange fine, gamle biler. Vaar “taxi” er en Opel record av god gammel aargang. Very nice!

Sola skinner og lufta er en anelse varmere enn i Norge. (ca.22 grader) Til tross for at det er den kaldeste tiden paa aaret her naa.

Cuba er veldig annerledes og vi laerer mye om kultur og kommunikasjon. Utfordrende aa formidle det vi tenker paa en maate som de forstaar. Men vi tar det med et smil og laerer noen spanske ord hver dag.

Vi planlegger aa treffe en gjeng fra Bjerkly folkehogskole og kanskje reise videre, paa Cuba, sammen med de paa mandag.

Hasta pronto!

Marie og Marianne (som koser seg og ler godt over kulturforskjellene, paa soverommet.)

2006-01-31T22:18:00.000+01:00

Hørte vi ordet; ENTUSIASME?!

2006-01-31T22:02:00.000+01:00

Sekkene er pakket. Vi er klappet (av våre foreldre) og klare. Litt søvn. Deretter bærer det inn på flyvemaskinen. Jada.

Prekæs "øvver there!"

2006-01-28T10:48:00.000+01:00

2006-01-26T15:24:00.000+01:00

Foreløpig reiserute:
- avreise: 1. feb.
- ca. en mnd. på Cuba
- ca. en mnd. i mellom-Amerika
- ca. to mnd. i Brasil
- tebasj te Noregs land: 7. juni

2006-01-25T13:07:00.000+01:00

Om en uke setter vi oss på flyet. OM EN UKE!

Et halvt år med jobbing er over. Føles herlig. Budsjettet er sluttført. Praktiske duppeditter er anskaffet. Reisefeberen har meldt sin ankomst. Vaksinene er i sving. Ting er som de skal være. Vi begynner å bli klare.

Målet med turen er klart. Sol og sommer. Ja, takk. Men det er på langt nær alt. Vi har lyst til å lære noe. Helst masse. En slags studietur vil vi selv kalle det. Turistattraksjoner kommer i andre eller tredje rekke. Mennesker med sin egen historie. Sin egen virkelighetsoppfatning. Sitt eget bilde av Gud. I en annen kultur. Det vil vi oppleve.

Bevisstgjøring er ordet. Perspektiv er et annet.

Vi vil gjerne dele tanker og opplevelser. Med kjære og kjente. Så vær velkommen til å følge med oss. Og husk. Tilbakemelding er alltid kjærkomment. Ser frem til å høre fra dere også.

2006-01-25T12:20:00.000+01:00

Året er 2004. Vi sitter i leiligheten vår i Kragerø. Verdenskartet som henger på veggen, fanger vår oppmerksomhet til stadighet. Vi begynner å drømme oss bort. Latin-Amerika frister. Ivrig snakker vi om varme strøk, salsarytmer og om spansk språk.

Den realistiske delen av hjernen begynner plutselig å "virke" igjen. Tilbake til det virkelig livet.

Drømmen er født.

Tiden går. Helt til samtalen en dag vender seg i retning; hva å gjøre etter 2 år i Kragerø? Mulighetene er mange. Ufattelig mange. Spørsmålet blir heller. Hva ønsker vi å gjøre? Kartet lyser opp på veggen som aldri før. Er det en faktisk mulighet? Eller er det bare en svevende ønskedrøm? Kan godt hende det. Så lenge det bare blir med tanken...

Tiden fortsetter å gå. Rart med det. Denne muligheten vil ikke komme igjen. Ikke så tilrettelagt. Det er nå eller aldri. Hadde vært utrolig trist om det ble aldri.

Året er på hell, og et nytt er på vei. Vi bestemmer oss. Plutselig blir det så virkelig. Om et drøyt år er vi faktisk i Latin-Amerika. Kult!