Man får ikke mere moro enn man lager selv...

Bare for å gjøre litt mer ut av det å vente på bussen, enn det å sitte stille og titte ut i lufta, begynte vi her om dagen å lage forskjellig stemmer. Barne-tv stemme, åpen post-stemme og andre typer stemmer. Hadde det i grunn veldig moro, men lite ante vi om at det var flere som dro nytte av vår lille morsomhet. Plutselig hørte vi latter bak oss og der stod ei dame og lo av disse rare lydene. "Hvilket språk er dette,?" var spørsmålet vi fikk. "Norsk," svarte vi. Og ho lo enda mer, lite anende om at dette var en smule tilgjort. Og ikke nok med det. Da ho forstod at vi også snakket engelsk, satte ho i å synge av full hals, Toni Braxon "unbreak my heart" med en forbausende flott stemme. Og vi sang med. På busstoppen. Med masse tilhørere. Er man glad i oppmerksomhet? Jada!

Men kvelden toppet seg totalt, da vi kom inn døra og fikk øye på en diger rotte på kjøkkenet. Hylende prøvde vi å søke dekning på et høyere nivå enn gulvet. Men innen vi hadde kommet oss dit, hadde rotta plassert seg pent i et hjørne..akkurat som vi ikke kunne se den! Nei, du, den gikk vi ikke på. Men siden den hadde inntatt et litt roligere lynne, var vi trygge nok til å finne frem videokameraet for å få krabaten på film. Men en av gutta her hadde en litt annen plan og begynte å banke i gulvet med et kosteskaft. Noe som fikk fart på rotta. Løpende ut av sitt skjulested, med gutten løpende etter, ble dette et spennende drama. Det gikk slag i slag, bokstavelig talt. Og snart lå rotta dau på gulvet. Fysj og føy for et syn. Men med en rotte mindre i huset, fortjener Alexander all heder og ære for tapper innsats med kosteskaft!

Fra spøk til side, så er det faktisk med litt vemod at vi i morgen drar herfra. Vi har fått så mange gode venner og opplevd så mange sterke møter med folk på gata. Blir rart å ikke skulle treffe de mer! I dag hadde vi vårt siste familiebesøk hos fem søsken som var fra 14-24 år. Trist å se at de allerede hadde mistet mye av hjernens funksjon og virke, p.g.a tynner. Vi spilte gitar og sang "You are the Lord," som Marianne har skrevet. Var noen som oversatte slik at de skjønte hva sangen handler om. Tror de likte det!

Da venter hamburgermiddagen på oss. Vi snakkes i Rio:)