Fredag kveld tok vi bena fatt. Og ut i gata bar det...

...med mäl om ä treffe de som "lever livet" der. Man föler seg i grunn ikke saa höy i hatten när man gär der som en bleik nordkvinne med lite innblikk i hva gatelivet egentlig handler om. Men heldigvis er UiO folka anerkjent i miljöet og blir ikke minst satt stor pris pä. De jobber for ä faa kontakt med folk og siden prove ä hjelpe de som vil ut av gjörma. Ja, det er det beste bildet jeg har for ä beskrive situasjonen. Tenk deg en skikkelig regnvaersdag i indre trakter av Östfold. Du tar pä deg gummistövlaene og tar deg en gätur utpaa et jorde. (Bare for ä sjekke trökket för väronna liksom:) Men plutselig sitter du fint i det og kommer deg ikke av flekken. Uansett.
Like ved en motorvei, pä en liten grasflekk mötte vi pä en gjeng pä ca.20 stk. Gutter og jenter fra 15 til 25 är. Noen kjente vi igjen etter at de hadde vaert innom äpent hus som vi arrangerer to ganger i uka. Dog litt slöve i blikket, men glade over ä se oss. De fleste med en klut i hända, godt neddynket med malingstynner. Du og du. Det river i nesa paa god avstand. Vanskelig aa sette seg inn i hvordan de lever. Samtidig merker man paa en utrolig medfölelse. Medfölelse over hvilke omgivelser de har vokst opp i, hvordan de har blitt behandla og hvilke muligheter de i realiteten har videre. Utsiktene kan virke mörke, men de er fortsatt verdifulle mennesker. Mennesker paa leting etter kjaerlighet. Vet at det de trenger, i bunn og grunn er et möte med Gud. Samtidig nytter det ikke ä komme der med alle de prektige orda. De trenger ä se den kjaerligheten demonstrert gjennom handling. Det er en stor utfordring, en ofte vanskelig utfordring, men ogsä en spennende utfordring.

Idag, lördag, fikk vi prövd oss i det kreative hjörnet. Utkledd som klovner, hadde vi drama for barn i et slumomräde. Du verden sä artig. Og ikke minst deilig ä kunne vaere seg sjöl fullt ut. Hehe! Senere dro vi pä en restaurant sammen med noen venner. Dealen der gitt ut pä ä betale en sum og spise sä mye man bare orket. Det er vel ikke akkurat nödvendig ä si at vi ble mette? Rart med det. Man föler liksom presset til ä dötte innpä bare litt til, siden man fär det "med pä kjöpet." Men godt var det. Og sä fikk vi smakt pä bäde kyllinghjerte og froskekjött. Mmm.

Ellers vil vi sitere Börud-gjengen: "Sola er god, sola er toppen."